Skip to content
Møt Berit:

Mot til å si ja

Veien til noen av KONGSBERGs mest avanserte forskningssamarbeid var aldri nøye planlagt. For Berit har den blitt til gjennom tilfeldigheter, nysgjerrighet og evnen til å gripe muligheter når de dukker opp. Felles for mange av veivalgene har vært motet til å si ja før hun visste hvor de ville føre henne.

  • Text:Helene Bergset / KONGSBERG

    Photo:Helene Bergset / KONGSBERG

Fra dyp fagkunnskap til strategiske valg

Etter 25 år i SINTEF, der hun både var seniorforsker og leder, tok Berit med seg den faglige tyngden inn i KONGSBERG. Tolv år senere bruker hun erfaringen til å sikre at forskning faktisk skaper verdi.

– Jobben min er å stille de gode spørsmålene: Hvorfor går vi inn i dette? Hva skal vi få ut av det? Og hvordan sørger vi for at vi faktisk oppnår det? sier hun.

Hun er tydelig på at eksternt forskningssamarbeid må være strategisk og målrettet for en industribedrift.

Tilfeldigheter og et stort engasjement

At hun endte opp i akkurat denne rollen, beskriver hun som en kombinasjon av erfaring, initiativ og noen tilfeldigheter underveis.

– På Teknologikonferansen i KONGSBERG hørte jeg en av lederne si at vi måtte bli bedre til å utvikle teknologi sammen med andre og flinkere til å hente EU-finansiering. På den tiden jobbet jeg fortsatt som evaluator for EU-kommisjonen og vurderte forskningssøknader. Da tenkte jeg at dette var kompetanse jeg kunne bidra med, forteller hun.

I stedet for å vente på å bli spurt, tok hun kontakt.

– Akkurat da skulle man i gang med en større søknad om autonome skip, og jeg ble ønsket velkommen inn i teamet med en gang, sier hun.

Tempoet som utfordrer

En av de største utfordringene i rollen er forskjellen i tempo mellom forskningsverdenen og industrien.

– Det kan ta halvannet år fra man sender inn en søknad til prosjektet faktisk starter. På den tiden har det skjedd veldig mye i en industribedrift, forteller hun.

– Noen ganger deltar vi i prosjekter fordi vi trenger sterke fagmiljøer i Norge som vi kan samarbeide med og rekruttere fra. På den måten er vi med på å bygge kunnskap også utenfor egne vegger, sier hun.

– Vi kan ikke bli oss selv nok. Vi er en del av et økosystem, og er avhengige av sterke samarbeidspartnere rundt oss, sier hun.

Samarbeidet med forskningsmiljøer gir ikke nødvendigvis resultater på kort sikt, men er viktig for å sikre kunnskap, kompetanse og nye teknologiske muligheter i årene som kommer.

Du må vite at muligheten finnes

Berit har doktorgrad i teknisk kybernetikk fra NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet). Kybernetikk høres kanskje litt mystisk ut, men handler i bunn og grunn om hvordan systemer styres og reguleres. Enten det er kroppen som holder blodsukkeret stabilt, et skip som holder kursen i strøm og bølger, eller et missil som korrigerer ferden sin basert på hva det måler underveis, så er prinsippene de samme. Teknologien er sentral i mange av KONGSBERGs produkter.

For Berit var det nettopp koblingen mellom teori og praksis som gjorde faget så fascinerende.

Jeg likte matematikk, men jeg måtte se at den gjorde noe. At den faktisk virket i praksis.

Berit

Veien inn i faget åpnet seg gjennom både familie og arbeidsliv. En kusine hadde valgt samme retning, og en sommerjobb ga henne et innblikk i hvordan teknologien brukes i praksis.

– Jeg fikk sommerjobb i en papirfabrikk etter mitt første studieår i Trondheim. Sjefen min var kybernetiker og tok meg med rundt i fabrikken for å vise hvordan reguleringssystemene fungerte i praksis, forteller hun.

Opplevelsen gjorde teorien konkret og ga henne et innblikk i et fagfelt hun ellers kanskje ikke ville oppdaget. Derfor mener Berit at rollemodeller og synlige eksempler er avgjørende for hvilke valg unge ser som mulige.

For mange unge, og kanskje særlig jenter, er teknologifag ikke nødvendigvis et opplagt valg.

– Hvis du ikke vet om det, velger du det heller ikke, sier hun.

Ingen plan, bare mot til å si ja

Selv om karrieren hennes kan se målrettet ut i ettertid, understreker Berit at hun aldri har hatt noen detaljert plan.

– Det er nok mest sånn at ting har skjedd. Jeg har tatt mulighetene som har kommet, sier hun.

Én setning har likevel fulgt henne gjennom mange av valgene. Den sto på en kjøleskapsmagnet hun kjøpte som 16 år gammel utvekslingsstudent i California.

– Feel the fear and do it anyway. Den holdningen har blitt viktig for meg, sier hun.

For Berit handler det ikke om å være fryktløs, men om å akseptere at usikkerhet er en naturlig del av det å prøve noe nytt.

– Jeg liker å bli kastet ut i ting jeg ikke helt kan. Jeg trives på den bratte delen av læringskurven. Når jeg begynner å bli veldig god til noe, kjenner jeg ofte at det er på tide å finne nye utfordringer, sier hun.

Når usikkerheten melder seg

Berit vet godt at det er lettere sagt enn gjort å stole på egne valg, særlig når man er ung og står midt i en krevende utdanning.

– De første årene i et teknologistudium er tøffe. Du er vant til å være flink, og så kommer du til et studium hvor alle rundt deg også har vært flinke på videregående. Plutselig føler du at du henger litt etter, sier hun.

I en slik situasjon er det lett å tro at alle andre forstår mer, eller at usikkerheten betyr at man har valgt feil. For Berit ble fellesskapet avgjørende.

– Det viktigste for meg var å jobbe sammen med andre. Ikke sitte alene og tro at det bare er jeg som ikke skjønner, sier hun.

– Ofte betyr det bare at du står overfor noe du ikke har lært ennå. Det er en viktig forskjell, sier hun.

Rådet til unge som vurderer en ingeniørkarriere, er derfor like enkelt som det er krevende:

– Vær litt modig. Litt utholdende. Og litt tunghørt av og til, sier hun med et smil. – Det finnes enormt mange interessante jobber for ingeniører.

– Du kan ha et helt arbeidsliv i KONGSBERG og gjøre noe nytt hele tiden. Det er så mange muligheter for teknologer, sier hun.

Mer enn teknologi

Den nysgjerrigheten stopper heller ikke når arbeidsdagen er over. På fritiden finner man henne blant annet i trompetrekken til SINTEFs storband.

– Både musikk og teknologi krever at man er villig til å øve, jobbe systematisk og bruke tid for å få et resultat. Det er en likhet der, sier hun.

Musikken gir henne samtidig noe annet enn det teknologiske.

– For meg er musikk viktig fordi det gir et annet fellesskap og andre mål enn jobben. Det er sunt å være en del av ulike miljøer, sier hun.

Fellesskap har vært en viktig del av livet hennes, både i studier, arbeidsliv og på fritiden. Det har gitt støtte når utfordringene har vært store, og nye perspektiver når hun har trengt dem.

Hun har ett råd til dem som nå står overfor egne valg.

– Du trenger ikke ha hele planen klar. Noen ganger er det nok å være nysgjerrig, si ja til mulighetene som dukker opp og ta det første steget, avslutter hun.