Kaoskontrolløren

- Å være systemingeniør betyr ikke nødvendigvis at du er systematisk. Det handler i stor grad om å beherske kaos.

  • Text:Anita Nyheim / KONGSBERG

    Photo:Helene Strøm Bergset / KONGSBERG

Oluf er en engasjert Vestlending med et fast håndtrykk, varmt smil og stødig blikk. Selv om han beskriver seg selv som rotete, holder han orden i kaoset. Selv om kontoret hans ikke holder helt den samme plettfrie standarden som sokkeskuffen (ifølge ham selv), er det liten tvil om at han har full kontroll på jobben.

37-åringen flyttet til Kongsberg i 2014 for å jobbe som systemingeniør i Kongsberg Defence & Aerospace (KONGSBERG). Bare to år senere ble han gruppeleder for en avdeling som i dag består av 25 ingeniører som jobber med systemanalyse og design. En stabil flokk med lite «gjennomtrekk» kan Oluf fortelle, noe som ofte betyr at trivselen er høy og arbeidsmiljøet godt. Omsorgen for kaffemaskinens ve og vel vitner om et fellesskap hvor alle tar sin del av ansvaret. Her er dårlig kaffe ensbetydende med dårlig stemning.

Nå ønsker de seg flere kollegaer med systemforståelse, formidlingsevne og teft for god kaffe.

Systems Engineering enkelt forklart

Mange mistolker begrepet Systems Engineering, og forveksler det med IT og softwaresystemer.
Oluf ønsker å oppklare forskjellen en gang for alle.

- Software er bare en liten del av alt systemingeniørene jobber med, sier han. Det handler om å se og forstå helheten og følge produktet gjennom hele dets livsløp.

Systems Engineering er en form for teknisk ledelse, og en viktig del av jobben er å forstå kundens krav og forventninger til produktet. Basert på dette blir oppgaven å legge frem et godt beslutningsgrunnlag til prosjektledelsen, og videreformidle til de ulike fagekspertene som skal produsere produktene, før det igjen er systemingeniørene som tester og verifiserer at alt fungerer som det skal. Risiko er et nøkkelord - det er nemlig deres jobb å sørge for at prosjektet opererer med så lav teknisk risiko som mulig og at produktet er pålitelig, sikkert og trygt å operere for de som skal bruke det.

Hva kreves av en systemingeniør?

- En typisk systemingeniør har ikke bare en evne, men også en ekstrem trang til å sette ting inn i et større bilde, forteller Oluf. - Han eller hun er ikke fornøyd med å bare grave seg ned i detaljene, men må se hvordan dette henger sammen. De liker å analysere og bryte ned problemer og løse dem, sier han.

I tillegg er har de ofte gode på og glad i å formidle og jobbe i tverrfaglige team; – For i bunn og grunn kan vi systemingeniører ingenting – vi må støtte oss på fagekspertene, sier han med et smil.

- Systems Engineering er selve motoren i prosjektet. Det er vi som styrer og driver prosjektet fremover.

Selv er Oluf utdannet sivilingeniør fra NTNU innen IKT, med spesialisering innenfor maskin og Systems Engineering. Men det finnes mange veier til Rom, sies det, og det gjelder også her.

- Folka mine har veldig variert bakgrunn, sier Oluf, som ser det som en styrke at kompetansen er sammensatt. - Ofte rekrutteres de inn fra en bestemt fagdisiplin hvor de har opparbeida seg erfaring og kompetanse som er en fordel når man skal forstå hvordan dette passer inn i helheten.

Det kan være erfaring fra IT og softwarearkitektur, mekanikk, maskin og elektro, industridesign eller fra prosjektering innen bygg- og anlegg. Både teoretikere og praktikere vil passe inn, så lenge de er lærevillige, tar ansvar og evner å jobbe med utvikling.

Mange av de ansatte rekrutteres også inn via Industrimasterstudiet på Universitetet i Sørøst Norge (USN), hvor studentene jobber halvparten av tiden i industrien, og skriver sin Masteroppgave basert på en konkret og relevant case fra den aktuelle bedriften.

I divisjonen hvor Oluf jobber har hele 14 av 15 industrimasterstudenter fått fast jobb etter studiet.

Best i verden

Metoden de bruker kalles Model based systems engineering, og her hevder KONGSBERG å være i verdenstoppen. Dette er en moderne måte å utføre Systems Engineering på, hvor vi bruker nye og avanserte metoder- og dataverktøy til å beherske og håndtere kompleksitet, forklarer Oluf. Dette krever påfyll av «nytt, friskt blod», som kan sørge for at vi pushes fremover og ikke henger igjen i gamle måter å gjøre ting på.

Forsvarsproduktene skiller seg fra andre ved at de har svært lang levetid, og de skal utsettes for ekstreme miljøer. Det å følge et produkt gjennom livssyklusen er derfor krevende, i tillegg til at vedlikeholdsnivået skal være så lavt som mulig, samtidig som tilgjengeligheten skal være høyest mulig. Det blir viktig å finne rett balanse mellom de ulike faktorene.

Motivasjon og drivkraft
Olufs viktigste motivasjon for å jobbe i forsvarsindustrien har blitt bekreftet av hendelsene de siste årene. Bidraget til nasjonal sikkerhet gjennom utvikling av forsvarsprodukter har aldri betydd mer for Stryningen.

Samtidig drives han av spennende teknologi, høyt tempo, variasjonen i arbeidsoppgaver og at han kontinuerlig må følge med i tiden og lære seg nye ting. Dessuten er han en sosial fyr som setter pris på å jobbe i team og møte nye folk.

- Og formidling syns jeg det er morsomt å jobbe med. Det kan være krevende å jobbe med kundene, men jeg liker å «grave» og spørre for å finne ut hva de egentlig mener. Det er en god følelse når man endelig snakker samme språk og forstår hverandre.1S3A2486.jpg

Related stories

Categories