Satellitter inntar en ny og strategisk rolle i moderne forsvarsevne.

Fra tidligere å ha hatt en mer understøttende funksjon, har de utviklet seg til å bli en sentral del av operative kapasiteter, med avgjørende betydning for overvåking, kommunikasjon og situasjonsforståelse.

Denne utviklingen krever innovasjon, interoperabilitet og sterke partnerskap.

Space for defence

Et nytt lag i forsvarsevnen

Rommet har allerede vist seg å være en avgjørende faktor i forsvarsoperasjoner ved å sikre robust kommunikasjon, presis navigasjon og kontinuerlig overvåking. Alt dette er kritisk for å ivareta nasjonal sikkerhet i en stadig mer uforutsigbar verden. Space for Defence markerer en ny dimensjon innen forsvarsevne, der teknologi i bane gir både beslutningsstøtte og operativ kontroll på bakken.

  • Text:Amanda Chapman-Stavn / KONGSBERG

    Photo:KONGSBERG

Image of Karl Kristian Liavåg

Erfaringer fra nyere konflikter viser tydelig at rombasert beslutningsstøtte er avgjørende. Etter hvert som trusselbildet endrer seg, vil betydningen bare øke.

Rommet blir en nøkkelkomponent som binder sammen fremtidens forsvarssystemer.

Karl Liavåg Manager Business Development, Naval Surface Vessels hos Kongsberg Defence & Aerospace.

Antallet satellitter i lav jordbane øker i et bemerkelsesverdig tempo. For bare tre år siden var det omtrent 4 000 aktive satellitter i drift. I dag er tallet tredoblet. Innen 2030 anslår analytikere at opptil 60 000 satellitter kan være operative. Endringene i rommet skjer raskt og i økende tempo.

Space for Defence handler om å integrere satellittbaserte systemer som en del av en nasjons samlede forsvarsarkitektur. Rommet er i økende grad anerkjent som en operativ domene i seg selv – på linje med land, sjø, luft og cyber.

Rombaserte kapasiteter gir tilgang til data og beslutningsstøtte uavhengig av geografi eller bakkebasert infrastruktur. Dette muliggjør koordinerte operasjoner i komplekse miljøer der situasjonen endrer seg raskt og operasjonene skjer uten sikt.

– Vi trenger robuste kapasiteter som kan levere pålitelig informasjon i sanntid, uavhengig av hvor vi opererer. Satellitter er en sentral del av denne strukturen, sier Liavåg.

Space for Defence støtter en rekke kjernefunksjoner som styrker forsvarsevnen på tvers av domener:

En komplett verdikjede

KONGSBERG har en unik posisjon innen romsegmentet, med en nasjonalt kontrollert og fullt integrert verdikjede for utvikling, drift og utnyttelse av data fra småsatellitter. Dette omfatter hele spekteret – fra utvikling og produksjon av satellitter, til sikker integrasjon og testing, tilgang til rask og pålitelig oppskyting fra Andøya Spaceport, samt bakkesegment for satellittkontroll, datanedlasting, prosessering og distribusjon.  Med høy teknologisk kompetanse, sikkerhetsgodkjente fasiliteter og tilgang til nasjonal infrastruktur, er KONGSBERG godt posisjonert for å levere løsninger som dekker hele bredden av rombaserte forsvarsbehov.

Image of Christina Aas

Vi kjøper ikke bare satellitter. Vi bygger dem, og er med på å definere hva neste generasjons satellitter skal fokusere på.

Det som skiller oss i markedet, er evnen til å utvikle forsvarssystemer, kommando- og kontrollsystemer og romsystemer i sammenheng – og å integrere disse kapasitetene sømløst på tvers av forsvars- og romverdikjedene. Dette gjør oss i stand til å tilby reelt interoperable plattformer og standarder, samt nasjonale ende-til-ende-løsninger.

Christina Aas, Director Technology SmallSat Systems hos Kongsberg Defence & Aerospace.

Nyere utvikling innen romteknologi har endret forutsetningene for forsvar i rommet. Oppskytingskostnadene har falt drastisk – i noen tilfeller med over 80 prosent – samtidig som små satellittplattformer har fått betydelig bedre kapasitet.

Dette har gjort det mulig å utvikle og ta i bruk fleksible, kostnadseffektive systemer med høy ytelse, enten gjennom nasjonale initiativ eller i samarbeid med allierte.

Et eksempel på dette er Norges havovervåkingsprogram for Arktis (AOS), etablert av Norsk Romsenter, Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kystverket. Programmet skal styrke nasjonal kapasitet innen satellittbasert maritim overvåking i nordområdene. KONGSBERG har en sentral rolle i programmet som industriell partner, med ansvar for utvikling av teknologi, systemløsninger og operativ støtte til kritiske overvåkingsbehov.

Rommets rolle i beredskapskjeden

Satellitter som i fredstid brukes til overvåking av miljøet eller sporing av fartøy, kan støtte beredskapsarbeid i krisesituasjoner og gi viktig operativ støtte under konflikt. Det er nettopp denne evnen til å brukes både sivilt og militært (dual use) som gjør rommet til en sentral del av totalforsvaret.

Systemer for kommunikasjon, navigasjon og overvåking har en viktig rolle i det daglige, men blir avgjørende når en situasjon eskalerer.

Rombaserte kapasiteter er ikke statiske. Rollen de spiller, og kravene de må oppfylle, endres i takt med situasjonen. KONGSBERG utvikler løsninger som dekker hele spekteret, med robusthet og kontinuerlig beredskap som grunnlag.

Rommet gir situasjonsforståelse for planlegging og trusselvurdering

I fredstid er satellitter en viktig kilde til situasjonsforståelse for planlegging og trusselvurdering. De gjør det mulig å oppdage endringer i omgivelsene før noe faktisk inntreffer. En kapasitet som er avgjørende både for sikkerhet og beredskap. Dette gjelder ikke bare i militære sammenhenger, men også ved naturhendelser som jordskred og flom.

Satellittenes faste og repeterende baner gjør det mulig å overvåke utviklingen over tid og bygge presise algoritmer for endringsdeteksjon. Dette gir et solid grunnlag for tidlig varsling og godt informerte beslutninger.

Når det gjelder å dekke store geografiske områder, overgår satellitter både fly, droner og bakkebaserte sensorer. I tillegg til overvåking fungerer de også som kritisk infrastruktur for globale navigasjons- og kommunikasjonssystemer.

– I Norge er vi heldige som har et godt utbygd 5G- og fibernett. Men i store deler av verden er satellittkommunikasjon helt avgjørende, sier Aas.

Satellittkonstellasjonen N3X

Satellittkonstellasjonen N3X ble satt i drift i juni 2025. Systemet er utviklet og opereres av Kongsberg Defence & Aerospace, og er et konkret eksempel på hvordan rombaserte kapasiteter tas i bruk for forsvar og beredskap i fredstid. Konstellasjonen er utviklet for kontinuerlig maritim overvåking og er utstyrt med AIS-mottakere og passive radardetektorer, utviklet i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Discovery.

N3X leverer overvåkingsdata med høy frekvens og lav forsinkelse fra områder av særlig interesse for norske myndigheter. Den bidrar til å avdekke og identifisere fartøy involvert i miljøkriminalitet, ulovlig fiske og smugling, og støtter samtidig søk- og redningsoperasjoner. Overskuddskapasitet i konstellasjonen tilbys internasjonale brukere.

Rombaserte kapasiteter sikrer global rekkevidde

Når en krise oppstår, endrer forutsetningene seg. Situasjonsforståelsen må raskt etableres på nytt, ofte uten støtte fra stabil infrastruktur. Det er i slike situasjoner at rombaserte kapasiteter viser sin operative verdi.

Satellitter gir vedvarende og uavhengig dekning av store geografiske områder. De påvirkes ikke av forholdene på bakken og opererer kontinuerlig, med evne til å oppdage endringer i sanntid. Denne globale rekkevidden er særlig viktig i kriser som utvikler seg utenfor egne grenser, men som likevel har direkte konsekvenser for nasjonal sikkerhet.

– Satellitter utvider sensorrekkevidden utover horisonten og tilfører et nytt lag med overvåking og datatilgang. De skjerper situasjonsforståelsen og styrker beslutningsgrunnlaget i situasjoner med høyt press, sier Morten Svandal, Senior Project Engineer hos Kongsberg Defence & Aerospace.

Den autonome teknologien som benyttes i langtrekkende presisjonssystemer som Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile (JSM), har flere fellestrekk med satellittbaserte tjenester. Begge er avhengige av sanntidsdata fra sensorer, som behandles og tolkes av systemer om bord, og begge opererer med høy grad av selvstendighet. Denne teknologiske parallellen styrker integrasjonen av rombaserte kapasiteter i den operative beslutningsprosessen.

Tidlig missilvarsling (Missile Early Warning)

Kongsberg Defence & Aerospace sitt pågående arbeid med Missile Early Warning er et tydelig eksempel på hvordan rommet støtter kriseberedskap. I en krisefase, når spenningen er høy og risikoen for et plutselig angrep er reell, blir tidlig varsling en strategisk nødvendighet. Satellitter med infrarøde sensorer kan identifisere oppskyting av ballistiske eller hypersoniske missiler i løpet av sekunder, noe som gir avgjørende tid til å verifisere trusselen, vurdere intensjonen og forberede et egnet svar. Dette støtter arbeidet med å unngå eskalering, samtidig som beredskapen opprettholdes.

Missile Early Warning er ikke en isolert kapasitet. Den inngår i en integrert forsvarsarkitektur innen Full Spectrum Air Defence – et lagdelt og helhetlig luftforsvarssystem som nå er under utvikling – der komponenter deler kritisk informasjon på millisekunder, systemet anbefaler tiltak, og operatørene responderer i løpet av sekunder. Ved å kombinere rombaserte sensorer med luftovervåkingsradarer, kommando- og kontrollsystemer og bakkebasert luftvern, kan nasjoner etablere lagdelt og robust beskyttelse mot avanserte trusler.

Fordelen ligger i evnen til å forutse. Når trusler oppdages tidlig, får beslutningstakere handlingsrom – politisk, operativt og strategisk – før situasjonen eskalerer.

Rombaserte systemer sikrer sanntidskommunikasjon, måldata og trusselvarsling

I væpnet konflikt må styrker forbli tilkoblet og informert. Også når bakkebaserte nettverk svikter. Rombaserte systemer sikrer sanntidskommunikasjon, måldata og trusselvarsling. Forsinkelsen må være minimal, datastrømmene stabile og systemenes robusthet høy. Evnen til å forstyrre, nekte eller sette rombasert infrastruktur ut av spill vil være et sentralt element i fremtidig militær strategi.

Satellitter gir land-, luft- og sjøstyrker et felles operativt bilde. Dette gjør koordineringen raskere og beslutningene mer treffsikre. Rommet blir stadig viktigere som del av moderne krigføring. Særlig i maritime operasjoner har integrasjonen av satellittbaserte systemer endret spillereglene. De styrker situasjonsforståelsen og gir operatører kontroll og nødvendig tid til å reagere effektivt og samtidig unngå eskalering.

Å identifisere fiendtlige enheter i komplekse miljøer er en av de viktigste fordelene med rombasert overvåking. Satellitter med riktige sensorer kan avdekke våpenstillinger, radarinstallasjoner og andre signalkilder skjult i vanskelig eller utilgjengelig terreng, også dypt inne på fiendtlig territorium og utenfor rekkevidde for tradisjonell luft- eller bakkeovervåking. De gir situasjonsforståelsen som er nødvendig når andre virkemidler ikke strekker til.

– Kunnskap er makt, men den gir også trygghet. Når du vet hva motstanderen gjør, fordi du har tilgang til jevnlig og pålitelig informasjon, har du allerede kontroll. Og den kontrollen bidrar til å motvirke eskalering, sier Liavåg.

Vanguard: Et system av systemer

– Vanguard er et eksempel på hvordan rombaserte systemer kan operasjonaliseres i maritim krigføring. Løsningen viser hvordan KONGSBERG bruker sin kompetanse innen systemintegrasjon til å levere fleksible, skalerbare og teknologisk avanserte forsvarsløsninger, sier Liavåg.

Norge har ansvar for store havområder, fra Svalbard i nord til sørlige deler av Nordsjøen. Å kunne overvåke dette operasjonsområdet er avgjørende i maritim krigføring.

Med store og avanserte sensorlaster kan satellitter registrere bevegelser og forstyrrelser som tidligere ville passert ubemerket, både over og under overflaten.

Ved å integrere satellitter med ubemannede luft-, overflate- og undervannsfarkoster utvider Vanguard overvåkingen langt utover det umiddelbare operasjonsområdet. Rombaserte kapasiteter utgjør det ytterste laget og muliggjør kontinuerlig tilstedeværelse uten fysisk deployering. Når satellittdata viser aktivitet, kan ubemannede plattformer settes inn for å undersøke nærmere, noe som reduserer risikoen for personell. – Disse kapasitetene er skalerbare. De kan settes inn tidlig, utvides ved behov og holdes tilbake når det ikke er nødvendig, sier Liavåg.

Bemannede styrker utgjør det siste laget. Med riktige systemer på plass kan de ankomme senere – bedre informert og med et tydeligere formål.

Rommet styrker fremtidig forsvarsevne

Der man tidligere var avhengig av fysisk tilstedeværelse og bakkebasert infrastruktur, leverer rombaserte kapasiteter vedvarende overvåking, global dekning og styrket situasjonsforståelse. 

KONGSBERG integrerer romsegmentet som en naturlig del av forsvarsarkitekturen, ikke som en tilleggstjeneste, men som en innebygd komponent i systemer på tvers av alle operative domener.

– For KONGSBERG, og for Norge, handler Space for Defence om å forstå, integrere og realisere de mulighetene rommet gir, avslutter Aas.

Related stories