Møt Thomas:

Fant helheten i Kongsberg

Hvordan utvikler man systemer som faktisk fungerer når det gjelder som mest? For Thomas handler svaret om å forstå helheten, ikke bare komponentene. Som systemarkitekt i Kongsberg Gruppen (KONGSBERG) jobber han med komplekse missilsystemer der presisjon og virkelighetsforståelse må spille sammen.

  • Text:Helene Bergset

    Photo:Helene Bergset, Magnus Bjørnnes

– Rollen som systemarkitekt handler om å forstå behovet for produktet, bryte det ned i funksjoner og sørge for at alle deler av systemet fungerer sammen, forklarer han.

For Thomas startet ikke veien dit med systemer, men med detaljer.

Nysgjerrighet som drivkraft

Thomas vokste opp i nærheten av Marseille i Sør-Frankrike. Allerede som barn var han opptatt av hvordan ting fungerte og hvordan de var satt sammen.

– Jeg pleide å demontere alt jeg kom over for å forstå det. Å sette det sammen igjen var litt vanskeligere, sier han med et smil.

Denne nysgjerrigheten ble fundamentet for en ingeniørkarriere, og senere evnen til å løfte blikket fra enkeltdeler til komplekse, integrerte systemer.

Thomas er systemarkitekt i missildivisjonen. Bildet viser NSM (Naval Strike Missile).

Fra mekanikk til systemarkitektur

Han startet i KONGSBERG i Space-divisjonen, med mekanikk som fagfelt. Etter hvert som ansvaret vokste, endret også perspektivet seg.

– Når du får mer ansvar for hele produkter, må du forstå mer enn bare én disiplin. Du må se hvordan alt henger sammen, forteller han.

Overgangen til systemarbeid skjedde gradvis, men naturlig. I dag er han en del av missildivisjonen, hvor han jobber tett med ulike fagmiljøer for å utvikle avanserte og kritiske løsninger.

Rollen krever både teknisk tyngde og evne til å koordinere.

– Du må se helheten og samtidig få med deg alle, sier han.

Når virkeligheten utfordrer designet 

For Thomas ble en tidlig erfaring i felt avgjørende for hvordan han tenker system i dag.

Under en militær øvelse i Frankrike observerte han hvordan en våpenstasjon faktisk ble brukt i praksis, og hvordan virkeligheten skilte seg fra forutsetningene i designet. Våpenstasjonen var utstyrt med et gummideksel på enden av kanonen for å hindre at støv og skitt kom inn i løpet.

– Under øvelsen spurte jeg soldatene om når de pleide å fjerne gummidekselet. Kjøretøyet er stort, så soldatene måtte ha klatret opp på kjøretøyet for å ta det av, forklarer han.

Løsningen viste seg å være helt annerledes enn forutsatt.

– Soldaten fortalte at dersom de ikke hadde tid til å fjerne dekselet, så bare skjøt de gjennom det. Det var en situasjon vi ikke hadde tatt høyde for under utviklingen. Jeg så mange risikoer for hva som kunne gå galt, utdyper han.

Opplevelsen ga et varig skifte i perspektiv.

– Det viser hvor viktig det er å forstå hvordan produktene faktisk brukes, ikke bare hvordan de er designet for å brukes, sier han.

I dag er dette en sentral del av hvordan han jobber med systemer.

– Vi må designe for både normale og degraderte situasjoner. Under normale forhold skal produktet ha full ytelse, mens det i degraderte situasjoner kan aksepteres noe redusert ytelse – så lenge de viktigste funksjonene er tilgjengelige. Et systemperspektiv ville fanget opp slike scenarioer og vurdert sikkerhet og konsekvenser bedre, fortsetter han.

Tverrfaglighet som konkurransefortrinn

Som systemarkitekt er arbeidshverdagen preget av samarbeid på tvers av fagdisipliner.

– Vi jobber med alt fra analyse av kundebehov og konseptutvikling til funksjonsidentifikasjon, arkitekturvalg og kravutvikling, og vi følger opp både implementasjon og verifikasjon. Det er mange fagområder involvert, og du må jobbe tett med fageksperter, sier han.

Det er i møtet mellom fagområder at de beste løsningene oppstår.

– Det gir meg energi å løse problemer sammen med andre. Når vi finner løsninger som ingen av oss kunne funnet alene, da vet du at du jobber på et bra sted, sier han med et smil.

Samtidig krever rollen evne til å prioritere og ta beslutninger.

Ingeniører vil gjerne perfeksjonere alt, men vi må balansere kvalitet, tid og budsjett. Som jeg ofte sier: «Good enough is the new best».

Fra Toulouse til Kongsberg

Etter utdanning ved INSA (National Institute of Applied Sciences) i Toulouse startet Thomas karrieren i den franske forsvarsindustrien. Etter flere år med erfaring ønsket han og samboeren nye utfordringer.

– Vi ønsket en større endring. Jeg kjente til KONGSBERG gjennom selskapet jeg jobbet i før, og hadde et veldig godt inntrykk, forteller han.

Thomas hadde aldri vært i Norge, men kjente til landet gjennom et samarbeid mellom Frankrike og Norge kalt NORGINSA, hvor norske studenter studerer i Toulouse. 

Tilfeldighetene spilte også en rolle. I 2014 gikk han inn på nettsidene til KONGSBERG for å se etter ledige stillinger. Der fant han en stilling i Space-divisjonen, men oppdaget at søknadsfristen var samme dag.

– Jeg sendte søknaden med én gang. To dager senere ble jeg kontaktet, og noen uker etter satt jeg på toget fra Oslo Lufthavn til Kongsberg for jobbintervju, og mitt første besøk i Norge, forteller han.

Det som startet med nysgjerrighet, ble raskt et valg for livet.

– Jeg syntes det var veldig rolig og pent. Jeg likte byen, skogen og fjellene rundt, forteller han.

Mer enn teknologi

I dag har han og samboeren fortsatt base i Kongsberg, hvor de også har stiftet familie med to barn. For Thomas handler jobben ikke bare om teknologi, men også rammene rundt.

– Balansen mellom arbeidslivet og familielivet her i Norge passer oss utmerket. Det betyr mye for meg å kunne være til stede for familien min, sier han.

Den tilstedeværelsen har også ført til nye roller utenfor jobb, blant annet som skitrener, til tross for at han aldri hadde gått på ski før han flyttet til Norge.

– Barna mine elsker det, så da måtte jeg lære meg det. Nå trener jeg langrenn. Det hadde jeg aldri sett for meg, ler Thomas.