Photo of big waves in the North Sea
50 år med dynamisk posisjonering:

Norsk teknologi trosser havets krefter og redder liv

Uvær, bølger og sterk strøm. På havet kan naturkreftene være nådeløse. Likevel kan fartøy ligge helt stille – uten anker.

Dynamisk posisjonering (DP) er norsk, banebrytende teknologi som i 50 år har gjort hverdagen til sjøs tryggere.

Men skepsisen var stor da ideen bak teknologien ble lansert.

– Det finnes ikke noe bedre enn å stå her oppe på broen på en solskinnsdag, sier førstestyrmann Bjørnar Solås (26). Han myser mot sola som ligger lavt i horisonten.

På broen på det 95 meter lange offshoreskipet Normand Drott har han sin faste kontorplass – med en utsikt som slår det meste.

– Det er en arbeidsplass jeg ikke er villig til å bytte ut med noe annet, slår han fast.

Sammen med et mannskap på 19 personer er han på vei til Yggdrasil-feltet i Nordsjøen. Der skal de installere ankerfortøyning for en borerigg.


Bjørnar har alltid hatt en dragning mot sjøen. Skjærgården hjemme på Bømlo var hans første lekeplass, og mye av barndommen ble tilbrakt på havet sammen med faren. Det vekket også utfartstrangen i ham. 

– Å velge en maritim karriere ble en naturlig vei ut verden. Jobben min har nå tatt meg til Guyana, Mexico, Kongo, Angola. Steder jeg ellers ikke ville ha besøkt, forteller han. 

STORE BØLGER: Det var på skoleskipet Gann han som 16-åring for første gang fikk oppleve hvordan det var å våkne midt i en storm. Han ble ikke skremt. Tvert om ble han bitt av basillen.

Stødig i stormen

Dagene til havs kan være idylliske, men Bjørnar vet bedre enn de fleste hvor raskt været kan snu. Og hvor heftige arbeidsdagene ombord i et offshorefartøy kan være.

– Jobben består hovedsakelig i å flytte oljeplattformer i Nordsjøen og ankre dem opp. Da er DP-systemet alfa omega. Vi kan ikke klare oss uten det, forklarer Bjørnar.
–  Slik kan vi overvåke vind-, bølge- og strømforhold, og se hvordan båten beveger seg, krenger og ruller. Denne informasjonen er svært nyttig når vi skal vurdere om vi kan fortsette operasjonen eller om vi må stoppe.

Ofte kan han kjenne på både båten og kroppen at det blir uvær. Da er det en enorm trygghet i å ha DP. Der kan han følge sanntidsdata om hvordan båten bruker stadig mer kraft for å holde posisjonen.

– Slik kan vi overvåke vind-, bølge- og strømforhold, og se hvordan båten beveger seg, krenger og ruller.

Denne informasjonen er svært nyttig når vi skal vurdere om vi kan fortsette operasjonen eller om vi må stoppe.

– Vi er veldig fornøyde med å jobbe med Kongsberg Maritime-systemene. De er enkle og intuitive, men samtidig avanserte nok til at vi kan gjøre justeringer for å effektivisere operasjonene.

Det er et system som stadig utvikles og tar imot tilbakemeldinger fra oss som bruker det. Det setter jeg pris på, sier han.

Norske pionerer våget der andre tvilte

– At Bjørnar i dag kan stole blindt på DP-systemet, skyldes et stykke norsk ingeniørkunst som ble til under helt andre forhold. Historien startet midt på 1970-tallet. Nordsjøen var et nytt Klondyke – full av muligheter, men også livsfarlig. Offshore-industrien vokste fram, men fartøyene drev ukontrollert i bølger og strøm. Ankrene var tunge, upraktiske – og ofte direkte farlige. Men vi skal til en liten by i innlandet for å finne en løsning. Nemlig Kongsberg.

Supply ship working by offshore platform
Photo of Vegard Sæterlid

– Hadde det ikke vært for DP, hadde det ikke vært noe oljeeventyr

Vegard Sæterlid, Kongsberg Maritime

– Hadde det ikke vært for DP, hadde det ikke vært noe oljeeventyr, slår Vegard Sæterlid fast. Han er leder av Posisjonering og Manøvrering i Kongsberg Maritime.

Er det rart DP-systemet hylles som den største norske ingeniørbragden siden andre verdenskrig?

Vegard Sæterlid, Kongsberg Maritime

Men på slutten av 70-tallet var det lite entusiasme å spore da professor i teknisk kybernetikk, Jens Balchen fra NTH, presenterte en dristig idé: Et system som kunne holde et fartøy helt stille, midt på åpent hav, uten anker. Skepsisen var stor. Industrien tvilte. Men den unge professoren hadde troen – og viljen til å ta risiko.

Kongsberg Våpenfabrikk (KV) var heller ikke helt overbevist om professor Balchens visjon. Men professoren ga seg ikke, og i 1975 klarte han å overtale KV til å gi prosjektet en sjanse.

– Vi visste ikke at det var så vanskelig. Det er kanskje derfor det gikk så bra, smiler Nils Albert Jenssen i dag.

Jens G. Balchen

En novemberdag i 1975 fikk han oppdraget som skulle sikre ham en plass i norsk industrihistorie: å utvikle et helt nytt kontrollsystem for dynamisk posisjonering til sjøs. Den nyutdannede kybernetikeren fra SINTEF tok utfordringen på strak arm, sammen med kollegaen Steinar Sælid. På null tid fikk de raskt på plass et lite team på ti–tolv personer som jobbet dag og natt.

Teorien var enkel, men virkeligheten bød på utfordringer. Algoritmer måtte kontinuerlig tilpasses, forenkles og forbedres. Men resultatet ble banebrytende: verdens første norske DP-system. Dette var starten på en teknologi som skulle forandre hele den globale maritime industrien.

Steinar Sælid

Månelanding

Det nye systemet ble døpt Albatross. På selveste 17. mai 1977 ble Albatross testet live for første gang på Stolt-Nielsens Rederis fartøy «Seaway Eagle».

Spenningen var stor. Ville det fungere?

Så kom meldingen fra «Seaway Eagle»: Albatross innfridde.

– Vi fikk et stort kick av beskjeden fra «Seaway Eagle» om at systemet fungerte, sier Jenssen.

– For oss var dette som en månelanding.

Men selv om systemet var en suksess, var jobben bare halvferdig for ingeniørene som sto bak. Nå ventet en lang rekke forbedringer og justeringer.

Photo of Seaway Eagle
Photo of Nils Albert Jenssen working on a computer in the 70s

Nils Albert Jenssen

Hva er dynamisk posisjonering (DP)?

  • – Holder skipet i ro uten anker:

    DP gjør det mulig for fartøy å ligge helt stille på havet, selv i bølger, vind og strøm.

    Systemet bruker avanserte posisjonssensorer, thrustere og propeller for å beregne og motvirke krefter fra naturen – i sanntid.

  • Laget for presisjon og sikkerhet:

    DP brukes på alt fra forsyningsskip og borerigger til cruiseskip, forskningsfartøy og superyachter.

    Systemet gjør krevende operasjoner tryggere og mer presise, og har bidratt til å redde liv til sjøs.

  • Global suksess:

    Teknologien ble utviklet i Kongsberg og har i 50 år vært en uunnværlig del av den maritime industrien verden over.

    Kongsberg Maritimes moderne DP-system kombinerer data fra sensorer og kraftsystemer for å sikre nøyaktig posisjonering og effektiv drift.

Fra oljeeventyr til fremtidens autonome skip

Siden den gang har utviklingen gått i et imponerende tempo. Over 4000 dynamiske posisjoneringssystemer fra Kongsberg Maritime installert på skip verden over – fra de mest avanserte offshorefartøyene og halvt nedsenkbare plattformer, til cruise, superyachter, vindparkfartøy og fôringsbåter som Oddrun With.

I dag avstemmer DP-systemene mot avanserte værprognoser. Det gjør det mulig å vurdere hvor lenge et fartøy kan holde posisjon før vind og bølger tvinger det til å trekke seg tilbake. Det gir konkrete fordeler: Helikoptre kan få beskjed om når det faktisk er mulig å lande på en plattform – og slipper å snu i lufta. Landganger kan trekkes tilbake i tide, slik at arbeidere ikke blir fanget ute. Boreoperasjoner kan gjøres tryggere fordi borestrengen holdes på plass selv i krevende forhold.

– Dette er ikke science fiction. Det skjer allerede i dag, forklarer Vegard Sæterlid.

Nå kan sjøfolk også hente i barnehagen

Den mest radikale utviklingen skjer likevel på land. DP-systemet er selve motoren i overgangen til autonome skip. Det spiller ingen rolle om kommandoen kommer fra en kaptein, en joystick eller en algoritme – DP sørger for at fartøyet faktisk flytter seg dit det skal.

– Når vi flytter operasjoner til land, får man nye fordeler. For eksempel kan sjøfolk være hjemme med familien og hente barna i barnehagen, selv om de «er på sjøen». Det reduserer også behovet for mannskap til sjøs, som er en global utfordring. Og sikkerheten øker, forklarer Sæterlid.

Akkurat nå er det ingen andre steder Bjørnar vil jobbe enn offshore, men i en nær framtid ser han for seg at det kan endre seg.

– Etter hvert ønsker man jo seg mer stabilitet. Flere kolleger har valgt å jobbe på land eller i kystfart med kortere turer for å være mer hjemme. Det er fint å vite at teknologien gjør det mulig å fortsette i bransjen fra land, sier han. Han synes det er fascinerende å se utviklingen.

Teknologien utnytter alle typer nettverk: satellitt, 5G eller lavbanesatellitter som Hermes og Starlink, slik at operatører kan følge og styre fartøy fra land, uansett hvor de befinner seg.

I tillegg brukes kunstig intelligens i ruteplanlegging, der systemene foreslår de mest effektive seilingsrutene basert på vær, strøm, fart og maskineri.

– I neste omgang kan små, autonome fartøy patruljere vindparker, lades på turbinene og rykke ut ved behov – i istedenfor å sende ut store skip fra kai.

Et godt eksempel er REACH, et lite offshorefartøy uten mannskap som fjernstyres fra Kongsberg Maritime-eide Massterly ROC-senter i Horten. – Vi kan sende den ut i 30 dager og la den gjøre undervannsoperasjoner – både overvåkning og faktiske inngrep på installasjoner, – alt med 90 prosent lavere CO₂-utslipp enn et tradisjonelt fartøy. Forklarer Sæterlid.

– REACH er en helt ny måte å gjennomføre offshoreoperasjoner på. Det er disruptivt.

Skywalker er et av Kongsberg Maritimes nyeste og mest spennende fartøyskonsepter. Skipet er designet og utrustet for fremtidens offshore vindindustri, der kravene til effektivitet, bærekraft og sikkerhet er høyere enn noen gang.

I motsetning til ubemannede fartøy som REACH, er Skywalker et større servicefartøy med mannskap om bord.

– Med DP kan Skywalker holde seg helt stabilt inntil vindturbiner – selv under krevende værforhold – slik at teknikere kan utføre servicearbeid trygt og presist.

Grønnere fremtid

– Se for deg små selvgående ferger som kan bestilles på mobilen, sier Sæterlid.

En dag kan du krysse fjorden via en app. Det er fascinerende å tenke på alle mulighetene som vil bli tilgjengelige, i en ikke for fjern fremtid.

Eller vi kan sende ut droner på sjøen som kartlegger havområdene, istedenfor å sende ut store båter med mannskap. Hele teorien bak DP er cybernetikk. Det kan brukes til alt som handler om bevegelseskontroll, forklarer Sæterlid.

Teknologien som redder liv

I dag er dynamisk posisjonering en uunnværlig del av den maritime industrien. Den gjør det mulig å operere fartøy trygt under ekstreme forhold. Den har gjort krevende operasjoner enklere og tryggere. Og ikke minst: den redder liv.

For Bjørnar på Normand Drott handler det om å ankre i storm uten å miste kontroll. For dykkere på havbunnen handler det om å vite at fartøyet over dem holder seg helt stille. For offshore-industrien handler det om sikkerhet i noen av verdens mest værharde havområder.

Norsk ingeniørkunst har ikke bare satt standarden for dynamisk posisjonering – men formet en hel bransje. Men etter 50 år har ikke Kongsberg Maritime noen planer om å gi fra seg plassen i førersetet:

– Hele den maritime industrien snur seg mot oss og lurer på hva vi i Kongsberg Maritime har funnet på nå, sier Sæterlid.

– Det vi gjør handler ikke bare om teknologi, men om å gjøre arbeidshverdagen enklere, mer effektiv og grønnere. Og vi har bare så vidt begynt.

Related stories