Når teknologien spiller på lag

For Marte handler mye av jobben om å plassere komponenter ned til hver minste detalj på et kretskort. Signalbaner må ha riktig lengde, timing og impedans, og alt må fungere under ekstreme forhold.

– Det er mange tekniske utfordringer, men det er også det som gjør jobben så spennende, sier hun.

I dag jobber hun med utlegg av elektronikk, mer spesifikt med optimalisering og design av kretskort før de sendes til produksjon.

En oppvekst sterkt påvirket av teknologimiljøet

Interessen for teknologi startet allerede i barndommen. Marte beskriver en oppvekst på Kongsberg sterkt påvirket av det tunge teknologimiljøet.

– I klassen var det flere ingeniørforeldre, og vi hadde mange morsomme aktiviteter som koding med roboter, LEGO League og olabil‑løp, forteller hun.

– Noen av fedrene bygde etter hvert så raske olabiler at de faktisk måtte slutte med konkurranser, ler hun. – Det var veldig gøy, og det var nok da teknologiinteressen begynte.

Likevel tok det tid før hun helt forsto hva ingeniøryrket innebar.

– Ingen klarte å forklare enkelt hva en ingeniør gjør. Etter hvert lærte jeg at ingeniører lager ting. De utvikler og finner opp løsninger. Det har jeg alltid syntes er utrolig fascinerende, forteller hun.

Marte designer kretskort i 3D, der hun plasserer komponenter og sørger for riktig signalflyt, lufting og strømforsyning.

Fra filminspirasjon til elektronikkstudier

Valget om å utdanne seg innen elektronikk kom litt tilfeldig. Inspirasjonen bak avgjørelsen fikk hun etter å ha sett filmen The Prestige (2006), hvor oppfinneren Nikola Tesla dukker opp i en birolle.

– I den filmen fremstår Tesla som en litt gal forsker som finner opp lyspæra. Det syntes jeg var utrolig kult, fordi strøm ble veldig magisk for meg. Man kan ikke se at det fungerer, men så trykker man på en bryter og plutselig gløder lyspæra. Det syntes jeg var utrolig fascinerende, sier hun.

Veien videre ledet henne til en bachelor i elektronikk og IT ved OsloMet, med spesialisering i medisinsk teknologi, som for eksempel høreapparater og robotarmer. Selv følte hun at overgangen til missilteknologi var helt naturlig.

Teknologien er veldig overførbar. Vi utvikler fortsatt elektronikk, og komponentene er de samme. Det er motstander og kondensatorer, bare brukt på litt andre måter.

Hjem til hjembyen

Etter flere år i Oslo flyttet hun tilbake til Kongsberg.

– Som student er Oslo en fantastisk by. Alt er veldig tilgjengelig, og det skjer mye. Men etter at jeg begynte å jobbe, og måtte gjøre alt jeg skulle etter klokken fire på ettermiddagen, følte jeg at jeg brukte utrolig mye tid i kø – på butikken, i trafikken, overalt, forklarer hun.

Når arbeidsdagen var over, var det vanskelig å få tid til aktiviteter hun egentlig ønsket å gjøre.

– Jeg fikk ikke kabalen til å gå opp. Da jeg flyttet tilbake til Kongsberg, følte jeg at jeg fikk mer tid til det jeg hadde lyst til, fortsetter hun.

Avansert beskyttelse av kretskort

Som nyansatt i KONGSBERG handlet det første prosjektet hennes om en spesiell overflatebehandling av kretskort kalt parylene. Belegget legges på i vakuum og beskytter elektronikken mot krevende omgivelser.

– Det er en ganske fancy lakkering som ikke så mange bruker. På et foredrag fortalte de at de kunne spille Nintendo Switch under vann fordi elektronikken var lakkert på den måten, sier hun.

I prosjektet jobbet hun med å kvalifisere kretskortene og teste at de tålte belastningen de skulle. Samtidig fikk hun innsikt i hvordan ulike fagmiljøer samarbeider på tvers i organisasjonen, noe hun forteller ga verdifull forståelse av hvordan selskapet er bygget opp.

Fra laboratoriet til feltet

Etter at paryleneprosjektet var ferdig, fikk hun være med på å utvikle elektronikk til et produkt som skulle leveres til kunde. Testingen foregikk i felt, blant annet på Hawaii.

– Det var et vendepunkt for meg, forteller hun.

Kontrasten til laboratoriet var stor.

– På laben går vi i frakker, bruker ESD‑sikring og får ikke ta med mat inn. I felt står folk med boots og tråkker på skilt der det står «ikke tråkk her», samtidig som de spiser og tester utstyret. Det gir et helt annet perspektiv på hva produktene faktisk må tåle, forteller hun.

Teamet var på reise i fem uker og jobbet tett sammen for å få teknologien til å fungere.

– Det var et utviklingsprosjekt, så det var lov at ting ikke fungerte, men da måtte vi tekniske også være der for å fikse det, forteller hun.

Erfaringen gjorde henne mer bevisst på hvordan produktene brukes i virkeligheten.

– Når man sitter på kontoret, er det lett å glemme den store sammenhengen. Systemene vi utvikler skal fungere i stressede situasjoner, og det er noe vi må ta med i beregningen når vi designer produktet, sier hun.

Designer elektronikk i 3D

Marte beskriver elektronikkutvikling i to faser. Det ene er å lage skjema, og det andre er å gjøre utlegg. I dag jobber hun hovedsakelig med utlegg. Det innebærer å plassere komponentene fysisk på et kretskort slik skjemaet tilsier.

– Jeg sitter på PC og designer kortet i 3D. Jeg plasserer komponentene, sørger for at det er nok plass og lufting, samt at signalene går riktig vei og at kortet får nok strøm, sier hun.

Kortet hun jobber med nå skal inn i et missil og består av flere lag, dobbelt så mange som i tidligere jobber. Hun beskriver det som avansert teknologi med mange tekniske utfordringer, noe hun synes er veldig gøy å jobbe med.

– Du kan tenke på det som etasjer i en blokk. Elektronikkfunksjonene ligger på topp og bunn, og for å få alle signalene til å gå opp, har man mange lag som man driller ned til og trekker signalet opp eller ned til en annen komponent et annet sted, forklarer hun.

For å spare plass brukes blant annet mikrovias, hvor man laserdriller små forbindelser mellom enkelte lag i stedet for å drille gjennom alle lagene.

Teknologi i høyt tempo

Det som gjør jobben teknisk krevende, er blant annet hvor raske komponentene har blitt.

– Når signalene går veldig fort, må man matche lengder og timing på signalbanene helt nøyaktig. Det er også mye arbeid med impedanser og andre detaljer jeg ikke kunne så mye om før jeg begynte å jobbe her, sier hun.

Samtidig presses teknologien ofte til grensen av hva underleverandørene kan levere.

– Det krever hard prioritering. En av utfordringene er også om man klarer å prioritere riktige ting, samt at man må kunne akseptere at noe er “godt nok”, selv om man selvfølgelig ønsker at alt man lager skal være best, forteller hun.

Lærer mest av kollegaene

Selv om utdanningen ga et godt grunnlag, mener hun at mye av den virkelige læringen skjer i arbeidslivet.

– Studiet ga meg knagger å henge kunnskapen på, men jeg har lært utrolig mye mer her, sier hun.

En viktig del av læringen er fagmiljøet.

– Vi har mange som er ekstremt gode på veldig spesifikke ting. Når du snakker med dem, kan det føles ut som man ikke kan noe som helst, men da gjelder det bare å stille alle de dumme spørsmålene så fort som mulig, sier hun lattermildt.

Marte trekker spesielt frem samarbeidet i avdelingen.

– Selv om vi har mye å gjøre, tar folk seg alltid tid til å hjelpe hverandre. Vi er spesialisert på ulike områder, så vi er helt avhengige av hverandre, forteller hun.

De mest erfarne ingeniørene fungerer ofte som tekniske ledere og bidrar med systemforståelsen.

– De er flinke til å se helheten i systemet og hvordan alle delene henger sammen, fortsetter hun.

Rom for både nerding og mangfold

Når hun blir spurt om hva hun verdsetter mest med kollegaene sine, er svaret enkelt: mangfoldet.

– Man ser kanskje for seg at elektronikkingeniører er en bestemt type, men hos oss er det veldig variert. Noen liker å sitte helt i fred og jobbe konsentrert, mens andre tar en ekstra kaffekopp, sier hun. – Det vi kanskje alle har til felles, er at vi er ganske nerdete, men utover det er det stort spenn i personligheter og interesser.

Det hun selv setter mest pris på i jobben, er de tekniske utfordringene og muligheten til å utvikle seg videre.

Vi jobber med ganske avansert teknologi. Man går aldri tom for tekniske utfordringer, og det gjør at folk blir her år etter år.

Akkurat nå gleder hun seg spesielt til å se resultatet av prosjektet hun jobber med.

– Kortet jeg designer nå skal være ferdig om noen måneder, og da regner vi med å få det produsert og levert senere i år. Jeg gleder meg utrolig mye til å se hvordan det ser ut. Det er litt som å ha designet noe på IKEA, også ser man at det blir akkurat slik man har forestilt seg det hjemme, forklarer hun.

Det er også en av grunnene til at hun fortsatt trives så godt i jobben.

– Jeg har vært heldig å få jobbe med det jeg ønsker. Når jeg har sagt at jeg vil lære mer om noe eller jobbe med et bestemt område, har jeg fått muligheten til det. Det er veldig motiverende, forteller hun. – Da ser jeg ingen grunn til å gjøre noe annet, avslutter hun.