HistorieKONGSBERG er et kunnskapsbasert konsern og har i dag to forretningsområder; Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace. Konsernet består, etter restrukturering og oppkjøp, av mange forskjellige selskaper med hver sin historie og sitt geografiske opprinnelsessted. Et raskt blikk på vår historie knytter likevel konsernet sterkt til Kongsberg bys utvikling gjennom flere århundrer.
1992 - 2005 Maritim satsing, børsnotering og vekst
I 1992 ble Norcontrol-selskapene kjøpt. Dette var starten på en maritim satsing som førte til etableringen av Kongsberg Maritime som eget forretningsområde i 1995. I 1996 ble Simrad-konsernet kjøpt, og i 2000 Navia. Den maritime satsingen var en forutsetning for børsnotering og delprivatisering i 1993. I 1995 endret selskapet navn til Kongsberg Gruppen. Perioden fra 1995 til 2002 viste kontinuerlig vekst for konsernet, med en vekst i driftsinntektene fra 1 998 millioner kroner til 6 980 millioner kroner. De tre siste årene har veksten flatet ut, blant annet som følge av endrede internasjonale konkurranseforhold, svekkelse av den amerikanske dollaren og salget av fritidsbåtvirksomheten i 2005. KONGSBERGs strategi for den maritime virksomheten er å konsentrere seg om industrielle markeder.
1987 - 1992 Krise og ny framgang
I 1987 ble Kongsberg Våpenfabrikk restrukturert, og all sivil virksomhet ble solgt. De enhetene som ble solgt, drives fortsatt med utgangspunkt i Kongsberg-miljøet og har hatt god vekst og lønnsomhet. Forsvarsvirksomheten ble videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi AS, som dannet grunnlaget for dagens konsern, KONGSBERG.
Etter Berlinmurens fall i 1989 la selskapet en strategi med sikte på økt satsing i sivile markeder, samtidig med en bevisst dreining fra industriell til teknologisk produksjon. Det ble lagt vekt på å utvide virksomheten innenfor teknologiområder som var beslektet med forsvarsvirksomheten.
1955 - 1987 Industrilokomotiv
Kongsberg Våpenfabrikk spilte en sentral rolle i oppbyggingen av norsk industri etter 2. verdenskrig. I perioden fra 1960 og frem til 1987 utviklet selskapet seg fra å være en mekanisk produksjonsbedrift til en bedrift med betydelig produktutvikling og satsing på flere markeder med høye krav til ytelse. Markedsområdene omfattet forsvar, bil, gassturbiner, data, offshore, luftfart og romfart.
I 1960 ble flåteplanen for Marinen vedtatt, og dette ble starten på en ny epoke i Hortens "elektroniske utvikling".
1814 - 1955 Kongsberg Våpenfabrikk og maritimt miljø i Horten
Nedgangstider for Sølvverket medførte at Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt i 1814. De dyktigste bergverksingeniørene ble satt til å utvikle den nye hjørnesteinsbedriften. På slutten av 1800-tallet ble Krag Jørgensen-geværet introdusert, og ble blant annet valgt som hovedvåpen for den amerikanske hæren. Dette var en av de første store eksportkontraktene for norsk industri.
I Horten ble Marinens Hovedverft etablert i 1849, og det ble bygget opp et solid maritimt miljø i byen.
1624 - 1814 Sølvfunn
Kongsberg by ble grunnlagt i 1624 av kong Christian IV basert på sølvfunn i området. Sølvverket og sølvgruvene på Kongsberg spilte en betydelig rolle i Norge i siste halvdel av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Sølvverket var Norges største bedrift, og rundt 1720 utgjorde inntektene 20 % av statsbudsjettet.
|