HISTORIKK
KONGSBERG er et kunnskapsbasert konsern og har i dag to forretningsområder; Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace. Konsernet består etter restrukturering og
oppkjøp av mange forskjellige selskaper med hver sin historie og hvert sitt geografiske opprinnelsessted. Vår historie knytter likevel konsernet sterkt til Kongsberg bys utvikling gjennom flere århundrer.
1624–1814
Sølvfunn
Kongsberg by ble grunnlagt i 1624 av kong Christian IV, basert på sølvfunn i området. Sølvverket og sølvgruvene på Kongsberg spilte en betydelig rolle i Norge i siste halvdel av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Sølvverket var Norges største bedrift, og rundt 1720 utgjorde inntektene 20 prosent av statsbudsjettet.
Bergseminaret var under navnet "Det Kongelige Norske Bergseminarium" Europas første utdannelsesinstitusjon for høyere utdannelse i bergteknikk. Det ble opprettet på Kongsberg 19. september 1757 og var i virksomhet til 1814. Målet var å høyne kompetansenivået i Kongsberg Sølvverk. Frem til 1811 var Bergseminaret, ved siden av Krigsskolen i Christiania, det eneste lærestedet i Norge som tilbød høyere utdanning. Det var planlagt at vårt første universitet skulle legges til bergstaden Kongsberg.

1914–1955
Kongsberg Våpenfabrikk og maritimt miljø i Horten
Nedgangstider for Sølvverket medførte at Kongsberg Våpenfabrikk ble grunnlagt i 1814. De dyktigste bergverksingeniørene ble satt til å utvikle den nye hjørnesteinsbedriften.
På slutten av 1800-tallet ble Krag Jørgensen-geværet
introdusert, og ble blant annet valgt som hovedvåpen for Den amerikanske
hæren. Dette var en av de første store eksportkontraktene
for norsk industri. I Horten ble Marinens Hovedverft etablert i 1849,
og det ble bygget opp et solid maritimt miljø i byen.

1955–1987
Industrilokomotiv
Kongsberg Våpenfabrikk spilte en sentral rolle i oppbyggingen av norsk industri etter 2. verdenskrig. I perioden fra 1960 og frem til 1987 utviklet selskapet seg fra å være en mekanisk produksjonsbedrift til en bedrift med betydelig produktutvikling og satsing innen flere markeder med høye krav til ytelse. Markedsområdene omfattet forsvar, bil, gassturbiner, data, offshore, luftfart og romfart.
I 1960 ble flåteplanen for Marinen vedtatt, og dette ble starten på en ny epoke i Hortens "elektroniske utvikling".

1987–1992
Krise og ny fremgang
I 1987 ble Kongsberg Våpenfabrikk restrukturert, og all sivil virksomhet ble solgt. De enhetene som ble solgt, drives fortsatt med utgangspunkt i Kongsberg-miljøet og har hatt god vekst og lønnsomhet.
Forsvarsvirksomheten ble videreført i selskapet Norsk Forsvarsteknologi AS, som dannet grunnlaget for dagens konsern, Kongsberg Gruppen.
Etter Berlinmurens fall i 1989 la selskapet en strategi med sikte på økt satsing i sivile markeder, samtidig med en bevisst dreining fra industriell til teknologisk produksjon. Det ble lagt vekt på å utvide virksomheten innenfor teknologiområder som var beslektet med forsvarsvirksomheten.

1992–2007
Maritim sating, børsnotering og vekst
I 1992 ble Norcontrol-selskapene kjøpt. Dette var starten på en maritim satsing som førte til etableringen av Kongsberg Maritime som eget forretningsområde i 1995. I 1996 ble SIMRAD-konsernet kjøpt, og i 2000 Navia. Den maritime satsingen var en forutsetning for børsnotering og delprivatisering i 1993. I 1995 endret selskapet navn til Kongsberg Gruppen.
Strategien for den maritime virksomheten er å konsentrere seg om industrielle markeder. Som følge av dette solgte konsernet fritidsbåtvirksomheten i 2005.
I 2006 ble det canadiske programvareselskapet Gallium Visual Systems Inc. kjøpt av Kongsberg Defence & Aerospace. Kongsberg Maritime kjøpte Fantoft Process Technologies AS i 2006 og Sense Intellifield AS i 2007, som er i tråd med strategien om økt satsing innen olje- og gassindustrien.
