Ostindiafareren - møte mellom ny og gammel tid

Ostindiafareren Gøteborg heter hun, og oser sterkt av tjære, terpentin og linolje. Den flotte seilskuta i tre ligger stille og speiler seg i sjøen utenfor gjestehavna i Horten. Å komme om bord er som å gå inn i en annen tid.

Høyteknologi på innsiden
Skuta er en kopi av Ostindiafareren Gøteborg, som sank på vei inn til hjemmehavnen i september 1745. Men under dekk finnes det utstyr som skiller den fra originalen. Kongsberg Maritime har levert alarm-, kontroll- og monitoringsystemet som er med på å gjøre at skuta oppfyller alle moderne helse- miljø- og sikkerhetskrav. - Alt høyteknologisk utstyr er plassert på en slik måte at det ikke ødelegger det originale uttrykket, forteller Bengt Göran Nilsson, som er førstemaskinist om bord.

Det er lagt ned mye arbeid i å gjøre alle detaljer, også interiøret, så likt det opprinnelige som mulig. Treverket under dekk er derfor stort sett malt hvitt, for at det skal være så lyst. Det var en viktig detalj den gangen da det ikke fantes elektrisk belysning om bord.

Et vakkert syn
- Det er så mange som har jobbet på frivillig basis for å få dette til. Og se hvor flott det har blitt, sier en strålende opplagt Bengt Göran Nilsson. Sammen med maskinsjef Sture Arvidsson og kaptein Gunnar Utgård er han på sin første virkelige seilas med skipet, og fra Horten går turen videre til Oslo. Der deltar de blant annet i forbindelse med 100-årsjubileet for Norges selvstendighet.

Under dekk finnes det utstyr som skiller den nye Ostindiafareren fra originalen. Per Brun har vært ansvarlig for utstyret som Kongsberg Maritime har levert.

Les mer om Ostindiafareren Gøteborg på www.soic.se

Nyhetsarkiv